fredag 25. juni 2010

Breakdown

Hvis du var en av dem som så en svett mor med handlevogn og to små unger med hver sin vogn inne på coop istad, så beklager jeg på det sterkeste.
I det jeg kommer inn får en dame øye på oss og sier: nååååhh, så søte. Søte sier hun, sure tenker jeg. Fra å være søte ved brusen, ble de sure ved brødet. Min datter la seg ned på gulvet og skrek da hun ikke fikk plukke på alle pariserloffene. Min sønn ville selgsagt også ha BRØØØØØØØD i sin handlevogn, og sa høyt og tydelig ifra. BRØD BRØD BRØØØD BRØØØØØØØØØØØØØØD... JA, sa jeg strengt og la et brød i vognen hans. Så bar det videre til melk og smør avdelingen. Hvor de begge selvsagt prøvde å putte alle typer oster i vognene sine og kræsjet vognene sine inn i hyller og hverandre og ikke minst i mine hæler. AU, NÅ GIR DERE DERE. NÅ GÅR DERE PENT OG ROLIG; IKKE NOE LØPING, flerrer jeg. Borte ved yougurten gikk det sånn tålig greit, så lenge de kunne få hver sin pakke i hver sin vogn. Så begynte de å springe mellom kjøttdisken og frukten og enset ikke ett eneste ord jeg sa. Enda en streng prat senere og vi satte kursen mot bananene. Enda ett anfall fra min datter og denne gangen også min sønn som ville ha nannan nannan NAAAAANNAAAAAAAAAN. VI HAR BANANER NÅ. NÅ TAR DERE DET MED RO, ELLERS ER DET RETT UT I BILEN, knurrer jeg. Jeg kjenner at det koker i hodet og går mot kassene. I køen flyr de frem og tilbake med vognene sine og brøler. Om jeg ikke var svett nok av sommervarmen fra før, så blir jeg det i alllefall av dette. Mens jeg skal betale, stikker de av gårde mot utgangsdørene. Jeg roper dem tilbake, men de gir blanke f... Jeg har endelig betalt og min sønn står og kaster pakken med Gjende kjeks i gulvet, da jeg til slutt klikker. Med posene trygt plassert i vogna og dattera under oppsikt, brøler jeg til min sønn; NEI; NÅ ER DET NOK, og løfter guttungen under en arm og bærer han hylende som en tømmerstokk ut av butikken, mens jeg kjefter og smeller.
Barn sikret i bil, varene i bagasjerommet og jeg kjører hjem og kjefter hele veien. Vel hjemme får begge to nok ett anfall. Per skrivende stund er de rolige med fryktelig sensitive. Den minste ting kan utløse eksplosiv situasjon.

Du sitter sikkert å tenker; Det var vel ikke så lurt å ta med seg to toåringer på butikken med hver sin vogn, men det gikk jo så bra sist gang. Det blir leeeeeenge til neste gang vet jeg.


- Ellen -

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Ord som varmer.