Historien om Christoffer

Den siste uken har bloggen fått hvile mens jeg har vært totalt oppslukt i Historien om Christoffer.

Halvveis inn i boken leser jeg avsnittet som får kulden til å fare gjennom kroppen:

''Om kvelden oppdager mormor et nytt merke på Christoffer.Det er bak på skulderen og annerledes enn de hun har sett tidligere. Det har form av tre blågule striper med lik avstand, og tynne sår i midten av hver stripe, omtrent som om det skulle være lagd av en tretannet gaffel.

- Oj, hvordan har du fått det da?, spør mormor.

- Husker ikke, svarer Christoffer og jumper kjapt oppi badekaret.

- Er du sikker på at du ikke husker det?

- Jeg tenker nok at du skjønner det sjøl, svarer han.''

''Jeg tenker nok at du skjønner det sjøl''

Setningen gjør meg småkvalm og jeg kjenner tårene trille langsomt nedover kinnene mens jeg gråter stille, nettopp fordi jeg skjønner det sjøl. Det er jo ikke så vanskelig å fatte sammenhengen mellom stefars grensesetting og Christoffers stadige nye skader.

Selv om ingen handlinger er direkte beskrevet i og med at stefar og mor til dags dato nekter skyld og påstår at gutten har skadet seg selv, kan man ut i fra obduksjonsrapporten og Christoffers enkle, men også så meningsfulle utsagn, lett tenke seg hva som foregikk i det hjemmet som egentlig skulle være det tryggeste stedet på jord. 

Om dette bare hadde stemt for Christoffer...

Det mest ufattelige med denne triste historien, blir for meg ikke selve mishandlingen, men morens passivitet. Hvordan en mor kan leve med det hun MÅ eventuelt ha sett eller hørt, blir for meg så ondskapsfullt som det går ann.

Og at hun har valgt å få to barn med denne mannen, selv etter alt som har kommet frem er jo bare hårreisende.

Historien om Christoffer er absolutt verdt å lese og den fikk meg til å åpne øyne og ører ekstra godt når det gjelder tema barnemishandling.

I dette tilfellet gikk alle rundt og mistenkte at noe var fryktelig galt, men ingen meldte fra før det var for sent.

Så konklusjonen er altså hvor viktig det er å stille spørsmål ved det man mener virker mistenkelig og melde i fra til de rette instanser.

Det er vår oppgave og beskytte de som ikke er sterke nok til å gjøre det selv.

- Ellen -